Fokus på klima og miljø har de senere år ført til større bruk av massivtre (CLT/KLT), spesielt i større bygg. Noe som vil kunne åpne dette markedet for andre trebaserte produkter som I-bjelker. Etter å ha arbeidet med trebaserte I-bjelker i flere tiår er jeg fortsatt opptatt av at kunnskapen om denne bjelketypen skal bli mest mulig kjent i byggebransjen. Bjelkens mange gode egenskaper kan ikke bare gjøre den til et alternativ til massivtre, -og andre konstruksjonsmaterialer, men være et materiale som ytterligere kan øke bruken av tre i store som mindre bygg.
I-bjelker i konstruksjoner som dekker og vegger har hittil i mindre grad blitt sett på som et alternativ til massivtre, betong og stål, ikke fordi egenskapene utelukker bruk, men fordi kunnskapen om bruken er begrenset. Kunnskap om spesielt styrke-, stivhet-, brann- og lydegenskapene og hvordan man går fram for å dokumentere disse i konstruksjoner er for lite kjent ute hos rådgivende ingeniører (RIB). RIB kunne med større kunnskap om bjelketypen hatt denne som et godt alternativ til andre materialer når de store byggene konstrueres.
Mitt inntrykk er at produsentene av I-bjelker ikke bruker nok ressurser på å utvikle den tekniske kunnskapen i markedet som er nødvendig for å gjøre I-bjelkene mer aktuelle. Potensialet til vesentlige volumøkninger for produktet i store bygg er etter min mening stort.
I dag kan RIB hente teknisk informasjon fra de forskjellige I-bjelkeprodusentenes ETA1) eller SINTEF Tekniske godkjenninger1). Fortsatt har informasjonen mangler i forhold til hva en ingeniør forventer å finne av tekniske parametere sammenlignet med produktstandardene3) til konkurrerende produkter. Parametere for bruk i beregninger, manuelle eller i beregningsprogrammer.
Hadde også I-bjelker hatt en felles produktstandard med metoder for å bestemme alle egenskaper/parametere ville RIB, entreprenører og tiltakshavere ikke bare hatt et bedre verktøy til å velge I-bjelker, men også stått friere til å velge blant de forskjellige I-bjelkeprodusentene. Slik det fungerer i dag med bruk av ETA/Tekniske godkjenninger er produktegenskapene spesifikke for den enkelte I-bjelkeprodusent. Dette gjør at den beskrevne produsentens produkt ikke kan byttes med en annens, hvis ikke konstruksjonen kontrolleres på nytt for det alternative produktet. En produktstandard ville sannsynligvis også fungere bedre i forhold til dokumentasjon i BIM. Eksempelvis har produktstandarden til trelast kvalitetsbetegnelser, C18, C24 osv som de forskjellige produsentene produserer i forhold til, tilsvarende for limtre. Produktenes egenskaper er da gitt av disse kvalitetene uavhengig av hvem som er produsenten. Kunne det gjøres tilsvarende for I-bjelker ville det kunne gi flere positive effekter både for produsentene og brukerne.
For bruk av I-bjelker i mindre bygg, i bjelkelag, tak og bindingsverk har man over flere ti-år utviklet konstruksjonsløsninger som etter hvert er blitt å betrakte som preaksepterte. Løsningene er ofte dokumenterte i forhold til ETA og eller Tekniske godkjenninger. Hadde en produktstandard vært tilgjengelig ville nye løsninger og større bruk av I-bjelkene enn i dag vært er resultat av standarden. Denne påstanden tuftes på at med større kunnskap hos RIB vil det være flere "hoder" til utvikling av tekniske løsninger og bruksområder.
Veien videre mot produktstandarder kan være lang. En kortere vei kan være videreutvikling av ETA slik at "alle" egenskapene framkommer. Dette kombinert med økt satsing på markedsføring mot RIB.
En viktig nøkkel til økt bruk av I-bjelker, vil som beskrevet være å øke den tekniske kunnskapen til bjelkene. Fra produsentenes side kan det virke som en slik satsing er vanskelig å gjennomføre, men potensialet som ligger i økte markedsandeler bør langt overstige kostnadene til kunnskapsløftet.
Ta gjerne kontakt om det er synspunkter til innlegget.
Copyright © Med enerett
